Løsningen ligger imidlertid i den lite kjente unntaksbestemmelsen i SAK10, som faktisk avklarer og samordner kravene for fagområdene konstruksjonssikkerhet og geoteknikk. Med denne bestemmelsen kan, og skal, kontrollen gjennomføres på den fokuserte og hensiktsmessige måten som standarden legger opp til, til nytte for bransjen.
De ulike tolkningene er egnet til forvirring. Kravene ble innført over tid, og er for fagområdene konstruksjonssikkerhet og geoteknikk fordelt mellom regelverk og standard. Praksisen var allerede etablert i bransjen, og veiledende tekster og hjelpemidler skrevet, da konstruksjonsstandarden ble oppdatert og vesentlig endret i 2016. Dessuten er unntaksbestemmelsen i regelverket, som ble utløst med den oppdaterte standarden, lett å både overse og misforstå.
Siden 2016 er kravene for disse to fagområdene fordelt mellom kapittel 14 i den norske byggesaksforskriften (SAK10) og det nasjonale tillegget til den grunnleggende standarden for prosjektering av konstruksjoner, NS-EN 1990+NA:2016. Begrepet krav brukes her også om det som står i standarden fordi dette i praksis er obligatorisk.
Både forskrift og standard stiller krav til kontroll, og det blir dermed et spørsmål om «høna eller egget». Dessuten kan det være forvirrende at begrepene er forskjellige; uavhengig kontroll i forskrift, men utvidet kontroll i standard. Begge gjelder imidlertid ekstern kontroll, altså kontroll i byggherrens regi, foretatt enten av byggherrens egen organisasjon eller av et annet foretak som er uavhengig foretakene som utfører arbeidet som kontrolleres. Når man ser nærmere på det er det kravene til kontrollpunkter og avklaringer mellom partene som tilsynelatende er overlappende. De andre kravene i forskriften er ikke omhandlet i standarden, og gjennomføringen av dem påvirkes derfor ikke. Dette gjelder:
➤ Erklæring om ansvarsrett
➤ Innspill til tiltakets gjennomføringsplan
➤ Etablering av kontrollplan
➤ Håndtering av eventuelle avvik
➤ Kontrollerklæring med sluttrapport
Unntaksbestemmelsen er løsningen Bestemmelsene til kontrollpunkter i SAK10 er antakelig godt kjent og forstått. For konstruksjonssikkerhet er de gitt av § 14-2 andre ledd bokstav b og § 14-7 tredje og fjerde ledd. Tilsynelatende gjelder de uansett. Dette er imidlertid en misforståelse da unntaksbestemmelsen, som ser ut til å være lite kjent, også gjelder.
Denne unntaksbestemmelsen er gitt av SAK10 § 14-2 tredje ledd. Den er generelt formulert, men gjelder så langt altså kun disse to fagområdene, konstruksjonssikkerhet og geoteknikk. Grunnen er at det til nå bare er for disse to fagene at det er en Norsk Standard som oppfyller betingelsene i bestemmelsen.
Unntaksbestemmelsen sier at «når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant, gjeldende Norsk Standard med kontrollanvisninger (eller likeverdig europeisk standard) begrenses kontrollkravet til kontroll av at standardens anvisninger er fulgt.»
For konstruksjonsfagene er gjeldende Norsk Standard i praksis påkrevd etter byggteknisk forskrift (TEK17) §§ 2-1 og 10-2. Disse er:
➤ Prosjektering: NS-EN 1990-1999 med tilhørende nasjonale tillegg.
➤ Utførelse: NS-EN 13670 for betong, NS-EN 1090 for stål og aluminium, osv. for de andre konstruksjonsmaterialene.
➤ Kvalitetssikring og kontrollanvisninger (for både prosjektering og utførelse): NS-EN 1990+NA:2016 samt utførelsesstandardene.
Dermed er unntakets betingelser oppfylt, og bestemmelsene til utvidet kontroll etter standarden trer inn som kravene til kontrollpunkter med avklaringer, som illustrert i figur 1. Med andre ord skal man gjennomføre og dokumentere uavhengig kontroll i henhold til SAK10 kapittel 14, men med kontrollpunktene for utvidet kontroll i henhold til NS-EN 1990+NA:2016. Og dette er naturlig nok normalt ment å gjøres av samme kontrollforetak.
Samfunnsmessige fordeler
Det er klare fordeler med å gjøre kontrollen på denne måten. For det første innebærer det en økt vektlegging av prosjekterendes og utførendes interne kvalitetssikring (både kvalitetssystem og intern kontroll). Dermed utnytter man de kvalitetsfremmende kravene i standarden, som er oppsummert i figur 2. Og man unngår den normalt unødvendige systemkontrollen man ellers alltid er nødt til å gjennomføre.
For det andre får man en større grad av differensiert kvalitetssikring, både intern og ekstern kontroll. Årsaken er at mens kontrollpunktene i SAK10 ikke differensierer mellom tiltaksklassene 2 og 3, er de i standarden i høyeste grad differensierte og klart knyttet til konsekvensene ved feil og mangler og den tilhørende pålitelighetsdifferensieringen.
Dessuten vil dette føre til en større grad av samtidighet av intern og ekstern kontroll, med de åpenbare fordelene det gir. Dette skyldes at kravene til utvidet kontroll i standarden innebærer at hverken prosjekteringskontroll eller utførelseskontroll er ferdig før også det eksterne kontrolleddet er gjort (for de klassene der det er krav til dette). Standarden krever faktisk også at den prosjekterende bør forvisse seg om at arbeidet blir underlagt utvidet kontroll.
For samfunnet kan dette dermed faktisk innebære en netto økonomisk besparelse uten netto kvalitetsforringelse i landets byggeprosjekter.
Behov for opplæring
Kontrollpraksisen fra før 2016 var imidlertid godt etablert i bransjen, og har i stor grad fortsatt. Dette er forståelig da bestemmelsene i standarden og implikasjonen av unntaksbestemmelsen krever en vanskelig endring i innarbeidet forståelse. Dessuten er det også en vesentlig faktor at de veiledende tekstene og hjelpemidlene i bransjen, som stort sett ble skrevet før 2016, dessverre i liten grad har vist seg klargjørende.
Det er derfor behov for opplæringsaktiviteter generelt i bransjen, og veiledende tekster og hjelpemidler bør oppdateres. Det kan også hende at noen foretak trenger å oppdatere sitt kvalitetssystem og sin kontrollpraksis. Dessuten kan selve regelverket og standarden med fordel vurderes justert, for å sikre at det er tilstrekkelig klart og lett å forstå.
Del 2 i neste nummer Dette var den første delen av artikkelserien om uavhengig kontroll. I neste nummer av Stålbygg kommer andre og siste del, om hvordan kontrollen skal utføres i praksis.
