Flyttingen av veitraseen krever kryssing av Ramfjorden, og dette løses gjennom byggingen av den nye Ramfjordbrua – en 870 meter lang samvirkebru i stål og betong. Bruas stålkasse består av syv seksjoner, hvor den største måler 135 meter og veier 900 tonn. Seksjonene ble produsert i Tsjekkia og sammenstilt i Polen, før de ble fraktet sjøveien til Ramfjorden. Der ble seksjonene løftet opp på seks søyler støpt ute i fjorden.
Totalt inngår 5 500 tonn stål i bare stålkassen til broen, og hovedenteprisen har en kontraktsverdi på ca. 2 milliarder. Byggingen startet våren 2024, med planlagt ferdigstillelse høsten 2027.
Prosjektet ledes av Statens vegvesen, med teknisk bistand fra blant annet COWI. Selve byggingen utføres av entreprenørene Bertelsen & Garpestad og Metrostav Norge.
Om prosessen
Høsten 2022 fikk COWI i oppdrag fra Statens vegvesen å bistå med modelleringen av stålkassen til Ramfjordbrua. I henhold til retningslinjene i N400 skal det utarbeides en 3D-modell – kalt fagmodell – for alle nye bruer. Fagmodellen skal speile beregningsmodellen og leveres sammen med beregningene til teknisk godkjenning.
Fagmodellen er en sentral del av prosjekteringen og krever betydelige ressurser for å sikre høy kvalitet og nøyaktighet. Den brukes ikke bare til teknisk godkjenning, men også videre i drift og vedlikehold, samt som arbeidsgrunnlag for utførende entreprenører. Målet er at modellen skal kunne benyttes til alle disse formålene med minimalt behov for tilleggsdokumentasjon.
For å oppnå dette må modellen inneholde detaljerte data, både geometrisk og informasjonsmessig, for hvert enkelt objekt – inkludert sveiser, dybler, bolter, muttere og platetykkelser. I tillegg er hvert objekt påført vekt og prosesskode, noe som gir verdifull informasjon ved mengdeuttak, for eksempel i forbindelse med anbudsprosesser.
Prosesskoden beskriver utførelsen og kan kobles direkte til objektets vekt, slik at relevante data enkelt kan hentes ut fra modellen under anbudsrunder.
Fagmodellen ble utviklet i Rhino/Grasshopper og eksportert fra Tekla til IFC-format. Grasshopper er et visuelt programmeringsverktøy som muliggjør parametrisk modellering, noe som gjør det enkelt å kopiere repeterende geometri over hele brua og effektivt håndtere endringer underveis i prosessen
Grensesnitt mellom fagmodell og produksjonsmodell
Etter brua var ferdig godkjent gjennom kontroll og godkjenning, ble fagmodellen overlevert til verkstedet. Der ble det utarbeidet en egen produksjonsmodell som bygger på fagmodellen, men med noen viktige endringer for å kunne bygge brua.
Mens fagmodellen har som hovedoppgave å beskrive brua ut fra beregningene, går produksjonsmodellen ned i detaljene. Brua ble delt opp i mindre deler, og produksjonskritiske detaljer som overhøyde og rotasjoner ble innarbeidet. Plater som i fagmodellen var 50 meter lange ble delt inn i plater på 12 meter. Verkstedet la også til rette for løft og med det innarbeidet løfteører og midlertidige avstivninger.
Dagens typiske grensesnitt
I dagens praksis leveres fagmodellen som en komplett 3D-modell med nødvendig detaljeringsgrad for prosjektering, men uten enkelte produksjonsspesifikke tilpasninger. Produksjonsmodellen tar utgangspunkt i fagmodellen, men inkluderer:
- Overhøyder og deformasjonstilpasninger
- Oppdeling av plater og komponenter tilpasset produksjon og montasje
- Eventuelle endringer basert på leverandørens standardløsninger
Dette grensesnittet krever tydelig ansvarsfordeling og god kommunikasjon for å unngå feil og dobbeltarbeid.
Ved valg av detaljeringsgrad er det viktig at modellen er tydelig på krav til konstruksjonen, samtidig som man åpner for optimalisering på verkstedet
Valg av detaljeringsgrad – fordeler og ulemper
Valgt detaljeringsgrad i fagmodellen påvirker både kvalitet og effektivitet i overgangen til produksjonsmodell:
| Høy detaljeringsgrad | Lavere detaljeringsgrad |
| Mindre behov for tolkning hos produsent | Raskere prosjektering |
| Redusert risiko for misforståelser | Større fleksibilitet for produsent |
| – Mer tidkrevende å modellere | – Større risiko for ulik forståelse |
| – Kan inneholde detaljer som endres i produksjon | – Flere avklaringer nødvendig |
En balansert detaljeringsgrad er ofte mest effektiv – nok informasjon til å sikre kvalitet, men uten å låse produsenten til løsninger som kan optimaliseres.
Erfaringer fra Ramfjordbrua
For Ramfjordbrua ble stålkassen modellert i ferdig tilstand med superegenvekt, og dermed uten overhøyder. Dette var tilstrekkelig for prosjekteringsformål, men medførte at utførende måtte lage en ny modell for å implementere overhøyder og en mer detaljert plateoppdeling.
Erfaringene viser at
- Detaljeringsgraden i fagmodellen var god nok for prosjektering og kontroll, men ikke direkte produksjonsklar.
- Enkelte løsninger ble videreutviklet av produsent for å optimalisere produksjon og montasje.
- Tydelig kommunikasjon og tidlig avklaring av grensesnittet bidro til at overgangen mellom modellene gikk smidig, selv om enkelte detaljer måtte bearbeides på nytt.
Artikkelen er publisert i Stålbygg nr 4 – 2025
