CBAM kommer til Norge – er du klar?

Bærekraft
Om knappe fire måneder trer EUs karbontoll, CBAM, i kraft i Norge. Mens klokken tikker mot 1. januar 2027, er verken detaljene i regelverket eller de praktiske ordningene som trengs for å etterleve det, helt på plass.

Forfattere: Fredrik Vestli, Partner, Deloitte Advokatfirma AS og Ida Tvedt Veum, Senior Manager, Deloitte Advokatfirma AS 

Grunnen er at EUs regelverk enda ikke er tatt inn i EØS-avtalen, og at den norske CBAM-loven først kan tre i kraft når det har skjedd. Endelig behandling i EØS-komiteen er planlagt i slutten av september, og vi kan derfor forvente at de siste avklaringene kommer på plass utover høsten. For stålbransjen er CBAM likevel ikke noe man kan vente med. Stål er omfattet fra dag én, og det er viktig å starte forberedelse allerede nå.  

Hva handler CBAM om? 

Kort fortalt skal norske importører av stål fra land utenfor EU betale for klimagassutslippene som ligger i varene de kjøper inn, på samme måte som europeiske produsenter allerede betaler gjennom EUs kvotesystem. Dette skjer gjennom kjøp av CBAM-sertifikater, der ett sertifikat tilsvarer ett tonn CO2 «bakt inn» i varen. 

Mange faktorer avgjør kostnaden 

CBAM-plikten er tett knyttet til selve importen, og regelverket henger derfor tett sammen med tollregelverket. Både klassifisering og opprinnelse er styrende for om importen i det hele tatt er CBAM-pliktig. Tollrettslige instrumenter blir dermed viktigere nå, også for varer som i dag ikke er tollbelagte, som stål.  

I tillegg er vareflyten og tollbehandlingen underveis avgjørende. Dersom en stålplate fra Kina sveises og dreies til komponenter i EU under en tollprosedyre på veien til Norge, flyttes CBAM-plikten til Norge – selv om den ferdige varen i seg selv ikke er omfattet. Grunnen er at det er de innbakte utslippene i stålplaten, ikke i komponentene, som er avgjørende.  

Selve beregningen er heller ikke enkel. Har man ikke faktiske utslippstall fra leverandøren, må man bruke standardverdier, som kan gjøre importen dyrere. Til dette kommer usikkerheten i sertifikatprisen, som følger ETS-kvoteprisen og svinger. Man kan heller ikke vente med å kjøpe alle sertifikatene til årsslutt, ettersom man løpende må ha minst 50 % av forpliktelsen på konto.  

Alt dette munner ut i den årlige CBAM-erklæringen, hvor tilhørende sertifikater skal være levert innen 30. september hvert år.  

Hva bør man gjøre nå? 

Kartlegg vareomfanget, leverandørene og vareflytene. Gjør beregninger og estimater basert på historisk importdata for å unngå overraskelser og vurder allerede nå hvordan CBAM-kostnaden skal reflekteres i prising og kontrakter.  

Foto: Haydn – Unsplash