Forfattere: Henrik Thorsen, Norconsult
Ideen om et internasjonalt hvalsenter på Andøya vokste fram i kjølvannet av den sterke hvalsafarinæringen som har eksistert i området siden slutten av 1980-tallet. Bak initiativet står blant annet reiselivsaktører, Andøy kommune og lokale investorer. Prosjektet organiseres gjennom selskapet The Whale AS, som også er byggherre.
Prosjektet fikk tidlig stor internasjonal oppmerksomhet. I en arkitektkonkurranse deltok flere anerkjente arkitektkontorer, blant annet Snøhetta og Bjarke Ingels Group. Vinneren ble det danske arkitektkontoret Dorte Mandrup AS, som presenterte et bygg inspirert av naturformene i landskapet og havet rundt Andøya. Dorte Mandrup beskrev prosjektets visjon slik:
«På kanten av kontinentet, der land møter hav og overgår til den dramatiske havbunnen, ligger The Whale. Kun havoverflaten skiller disse to verdenene. Jordens tynne skorpe hever seg forsiktig og skaper kurver som følger landskapets naturlige former.»
Etter flere år med planlegging og finansiering ble entreprenør valgt i 2024. Den norske entreprenøren HENT fikk oppdraget etter en anbudsrunde med flere tilbydere. Prosjektets første fase ble gjennomført som en samspillsentreprise, der entreprenør, arkitekt og rådgivere samarbeidet tett i utviklingen av bygget, før prosjektet gikk over i en totalentreprise hos HENT.
Rådgiverselskapet Norconsult har levert flere av rådgivertjenestene i prosjektet, blant annet innen bygg, geoteknikk, ingeniørgeologi, brann, akustikk samt vann og avløp.
Byggingen av The Whale ble innledet med grunnarbeid i andre og tredje kvartal 2025. Spaden gikk i jorda 4. juni, og grunnbeinnedleggelsen ble markert ved en seremoni 8. august samme år. Valget av grunnbein framfor grunnstein bygger på arkeologiske funn i eldre bygninger i Sløyken, der The Whale er under oppføring. Her ble det blant annet funnet ryggvirvler fra hval, som antas å ha vært brukt i fundamenteringen av bygningene.
Gjennom 2025 har arbeidet omfattet etablering av betongfundamenter, innheising av stålbjelker og fortløpende støp av betong videre inn i 2026. Tett bygg ble oppnådd i september 2026, og ferdigstilt fasade ligger an til utgangen av året. Offisiell åpning er planlagt 4. juni 2027.
Byggets form er inspirert av landskapets flater og topografi, og taket følger terrengets naturlige linjer i en stor, jevnt krummet flate. Formen har samtidig gitt assosiasjoner til en hvalrygg som bryter havoverflaten. Taket skal fungere som et tilgjengelig utsiktspunkt for publikum, hvor man kan skue utover havet i håp om å oppleve naturen og kanskje en hval som bryter havoverflaten i det fjerne.
Taket er ikke bare en arkitektonisk form, men også en bærende konstruksjon som skal tåle publikumslaster, store egenvekter, opphengte kunstgjenstander, blant annet hvalskjeletter og modeller, snølaster og kraftige vindlaster. Samtidig skal det være store åpne rom inne i museet, og i flere av rommene spenner stålbjelkene over 30 meter.
For ingeniørene hos Norconsult ble dette en krevende balansegang. Taket måtte være sterkt nok til å bære store laster, men samtidig lett nok til at den bærende konstruksjonen kunne oppnå lange spenn. En sentral utfordring var derfor å finne riktig balanse mellom vekt, betongtykkelse og stivhet.
Løsningen ble et samvirketak der stål og betong arbeider sammen. Taket er bygget opp av kraftige HEB-stålbjelker som tar de vertikale kreftene. Over disse støpes et dobbeltkrumt betongdekke som fungerer som en stiv skive og som tar opp horisontale krefter og bidrar til byggets globale stabilitet.
Fordelen med denne løsningen er at materialene utfyller hverandre. Betongen er svært god i trykk, men tåler dårlig strekk og vil trenge mye armering når den bærer laster alene. Stålkonstruksjonen er på sin side sterk i strekk, men kan være relativt slank og ustabil uten støtte i trykk.
Når betongen støpes over stålplatene, oppstår et samvirke mellom materialene. Betongen tar trykkreftene og stabiliteten, mens stålet tar strekkreftene og de vertikale lastene. Sammen danner de et stivt og robust dekke som kan følge den krumme geometrien i taket.
Flere tykkelser på betongplaten ble testet. For tykk betong ville gitt for høy egenvekt, mens for tynn betong kunne gitt for lav stivhet. Den endelige løsningen ble derfor resultatet av omfattende analyser og optimalisering. Det ble også tidlig forsøkt å utnytte dekkets dobbelkrumme form ved å finne potensielle trykkbuer i betongen. Dette ville kunne redusere betongtykkelsen og armeringsmengden, og samtidig gi en mer effektiv utnyttelse av stålet.
For å forkorte byggeprosessen ble det benyttet TRP-plater som permanent forskaling. På denne måten unngikk entreprenøren tradisjonelle forskalingssystemer og omfattende stempling under byggingen. Ulempen var at det oppstod initiale deformasjoner og spenninger i stålbjelkene under støpingen. Stålbjelkene måtte da bære hele betongens egenvekt før herding.
For å beskrive konstruksjonens reelle oppførsel måtte taket derfor analyseres i to faser. Først ble konstruksjonen vurdert før betongen hadde herdet, der stålbjelkene alene tok opp belastningen fra egenvekten. Deretter ble taket analysert etter herding som et stivt samvirkesystem der stål og betong arbeider sammen.
Stålbjelkene er levert gjennom Trondheim Stål, som er underleverandør til HENT. Produksjonen er utført ved et stålverksted i Polen, der elementene ble prefabrikkert før transport til Norge. Takkonstruksjonen består av 36 hovedbjelker med en samlet vekt på rundt 450 tonn stål. Den lengste bjelken i taket er hele 57 meter lang ferdig montert.
Etter produksjonen i Polen ble stålkonstruksjonene transportert til Andøya med spesialtransport på vei. De lengste bjelkene under transport var opptil 22,5 meter lange og lastet på 27 meter lange vogntog. På byggeplassen monteres elementene trinnvis og danner etter hvert et komplekst tredimensjonalt bæresystem. Prosessen kan beskrives som et omfattende ingeniørmessig puslespill, der høy presisjon er avgjørende for at takets geometri skal bli riktig.
Oppdelingen av bjelkene i transportvennlige lengder gjorde samtidig at Norconsult fikk ansvar for å dimensjonere de konstruktive skjøtene mellom elementene. Ingeniørene måtte finne riktig plassering og utforming av knutepunktene, slik at de både kunne ta opp de betydelige kreftene i takkonstruksjonen og samtidig være praktiske å montere på byggeplass.
Knutepunktene måtte være både robuste og duktile, slik at de ikke ble svake punkter i konstruksjonen. Samtidig måtte de tåle potensielle toleranseavvik under montasjen. Dette var særlig viktig fordi bjelkene inngår i en krummet konstruksjon, der små geometriske avvik kan forplante seg videre i systemet og skape utfordringer når taket skal settes sammen.
Når The Whale åpner dørene i 2027, vil bygget ikke bare gi besøkende et møte med historien om hvalene utenfor Andøya. Det vil også stå som et internasjonalt anerkjent eksempel på hva som kan oppnås når arkitektoniske visjoner forenes med avanserte konstruksjonsløsninger i stål og betong.
Fakta
Byggherre: The Whale AS
Entreprenør: HENT AS
Rådgiver ingeniør betong og stål: Norconsult AS
Stålleverandør: Trondheim Stål AS
Arkitekt: Dorte Mandrup AS
Landskapsarkitekt: Marianne Levinsen Landskap ApS
Grønt tak: Bergknapp AS
Glassfasade: Staticus
Betongarbeider påstøp: Betongmann AS
Betongarbeider konstruktiv støp: Edderkopp Betong AS
Taktekker: Norgestak Trøndelag AS
Les mer om prosjektet og følg fremdriften på The Whales nettside:
