Prosjektet ble til i en dyster kontekst i fransk historie. Snøhetta og SRA Architectes’ prosjekt ble valgt bare dager etter Charlie Hebdo-terroren. Terroren reiste spørsmål rundt sikkerhet og åpenhet, men Le Monde-gruppen stod fast på at de ville ha et åpent bygg med et med et transparent uttrykk. Plazaen under bygget er åpen og tilgjengelig 24/7, noe som er uvanlig i Paris i dag. Pullerter sikrer at biler ikke har adgang til plassen, annet enn ved nødsfall.
To Tomter Blir Én
Tomten er siste del i utbyggingen av et lokk over togsporet inn mot Gare D’Austerlitz. Paris har over mange tiår utviklet en metode for å skape tomter over eksisterende togspor. Tomten består av et dekke/lokk over perrongene til deler av Gare D’Austerliz og hviler på søyler som går ned mellom sporene. Dekket var opprinnelig planlagt for en annen type utbygging, nemlig to parseller for to uavhengige bygg. Mellom byggene var det satt av et areal til en delvis privat plass med trær, uten mulighet for vektbelastning av bygg. Tomten stod ferdig bygget før konkurransen ble utlyst, og ble dermed et førende kriterium og utfordring i løsningsforslaget.
Hovedgrep
Snøhetta valgte å snu tomtens utfordringer til en del av svaret på oppgaven fra oppdragsgiver ved å tegne en broformet bygning, med en tydelig og samlende identitet. Det er en bro som spenner over en offentlig tilgjengelig plaza under bygningen, med innganger til bygget i landingspunktene på hver side. Det er et bygg som i sin form reflekterer identiteten til Le Monde-gruppen og deres demokratiske ideal om tilgang til informasjon og et fysisk rom.
De innvendige strukturelle detaljene i bygget ble rendyrket og er beholdt synlige som del av et ærlig og udekket uttrykk. Bygningsvolumet ble utviklet gjennom en form for subtrahering og vridning av det som i utgangspunktet var et rektangulært volum. Subtraksjon har resulterte i en konkav kuleform når man ser bygget utenfra, som om bygningen inviterer publikum inn i bygget og til plazaen. Kulen blir dermed en metafor på den befolkede kloden, der publikum oppholder seg.
Bygningen er videre basert på et tydelig uttrykk og språk som består av tre hovedelementer:
- The City cut, glassfasaden: Fasadene består av en transparent og dynamisk glassfasade med et variert mønster. Mønsteret gir et pikselert og rikt uttrykk når man står tett på bygget, samt inntrykk av et presist og monolittisk volum på avstand – på samme måte som informasjon er satt sammen av piksler som sammen skaper et tydelig bilde. Bygget strekker seg ut mot de viktige knutepunkter i nærområdet. Fasaden er bygd opp av 20 000 elementer som gjennom variasjon i tekstur, opasitet, refleksjon og posisjon gir 772 mulige kombinasjoner.
- The Ground cut, plaza og Arken: Som et motsvar til den transparente fasaden er plazaen med arken som spenner over, et mineralsk element støpt i in-situ betongterrasso. Arken strekker seg over den åpne plassen som er offentlig tilgjengelig, samtidig som arkens overside, som er inne i bygget, definerer byggets møtested. Her finner man åpne amfitrapper og en kafeteria som leder videre til kantinen på sydsiden, og inngang til et auditorium og en foajé på nordsiden.
Under plazaen finner man integrerte landskapsbenker og sykkelparkering. Dette er et område for rekreasjon, samtaler og diskusjon. Plazaen kobler seg på den planlagte broen omtalt innledningsvis og gir publikum mulighet for en snarvei over plazaen til stasjonen Arken har et innpasset grid av Led-lys som fungerer som et digitalt lerret for lyskunstnere. De 1049 RGB Led-lysene kan programmeres individuelt. Lysdesignet er en viktig del av opplevelsen av denne møteplassen, både på dag- og spesielt på kveldstid. - The Sky cut, taket med solceller: Taket er formet som en speiling av solens bevegelse over himmelen for å optimalisere solcellefangst. De perifere høydepunktene på bygget er samtidig med på å markere bygget mot nord og mot syd. Solcellene følger vridningen av takflaten, samtidig som de skjuler tekniske føringer mellom nord- og sydfløy.
Konstruktive utfordringer og løsninger
Bygget byr på strenge begrensninger med tanke på vekt og posisjonering av søyler og akser, som følger de svakt kurvede togsporene under tomten. Med ingen mulighet for å vaktbelastning på det midterste partiet av tomten ble det konstruktive løst i form av en ren stålkonstruksjon bygd opp rundt to hovedfagverk over fire etasjer med et spenn på 80m. Byggets sentrale del krager ut, eller henger ned fra disse to fagverkene. Fagverket og hele bygget er fastmontert på den ene sydsiden og er bevegelig på landingssiden mot nord, lik en brokonstruksjon. Leddede landingspunkt og andre bygningsdetaljer måtte ta hensyn til vekt, vibrasjon, bevegelse og støy i en trafikkert omgivelse. Bygget var planlagt for å bevege seg før den totale vekten var på plass og bygget var satt. Fagverket er bygget utover alle europeiske standarder og dimensjoner, med en totalvekt på 4.200 tonn. Enkelte av knytepunkene veier opp til 18 tonn. Alle deler er boltet sammen for å gi rom for bevegelse. Enkelte lengder ble sveiset sammen etter transport. Totalt veier bygget 20 000 tonn, det vil si mer enn selveste Eiffeltårnet.
Alle komponenter ble produsert i verkstedhaller ut ifra en felles digital modell, for så å bli fraktet og montert på stedet. Det kritiske øyeblikket var å få hele fagverket opp med midlertidig understøttelse, ferdig boltet og sveiset før resten av konstruksjonen kunne krage ut eller henge ned fra fagverket. Helt problemfritt var det ikke. Da den siste bolten skulle settes inn var det et avvik på 15cm. Det samlede fagverket måtte da strekkes ved hjelp av hydraulikk med opp til 500 bar trykk for å kunne få inn den siste bolten. Flere tonn med kontinuerlig sveising sikret deretter fagverket før midlertidig understøttelsen kunne fjernes.
Fasaden er en dobbel glassfasade, hvor den innvendige klimatiske fasaden ble montert fra innsiden, mens den utvendige fasaden som svarte på byggets geometri ble produsert i atelier i rammer montert fra dekke til dekke. Den innvendige fasaden er bygd opp av moduler på 1,35m med et fast felt og et åpningsbart for å sikre tilgang til innsiden av ytterfasaden og manuell lufting. 1,35m er en fransk standard som sikrer cellekontorstandard med takhøyde på 2,7m. Samme grid ble gjentatt i himling for å sikre en fleksibilitet i oppsetting av mulige kontorvegger. Det overordnede mønster og komposisjon for fasaden var utviklet i Revit og Dynamo, utfra en Rhino-modell. Dette ga mulighet for raske forbedringer og undersøkelser når først prosjektet var modellert. Geometrien var en såpass stor utfordring for programvaren og de som hadde ansvar for det, at det medførte en forbedring den neste oppgraderingen av Revit i 2016.
Innfestningsrammene til den ytre fasaden skulle være så lite synlig som mulig fra innsiden og fra utsiden. Profilen ble utviklet for prosjektet som en trapes-aktig form med integrerte innfestninger av glasselementene. Innfestning av glasselementene ble utviklet sammen med utbygger i form av 6mm stålrør bøyd i en rekkefølge og mønster som sikrer et godt grep rundt glasselementene fra hver side. Neopren rundt stålet sikrer et fast grep. Den manuelle bøyningen av profilene ga fasaden et analogt uttrykk. Sammen med den den pikselerte komposisjonen fikk fasaden et uttrykk som spenner fra det analoge til det digitale.
Uten kjeller måtte byggets teknikk løses innenfor hver etasje. På grunn av brodesignet har bygget dessuten ingen forbindelse mellom nord syd på de to nederste etasjene, og sjakter og kanaler måtte også innlemmes over tak under solcelllene, for å sikre hovedføringer til begge sider av bygget.
Byggets er utnyttet til det ytterste for å sikre et maksimalt antall etasjer, med lite rom for føringer over himling til mer enn hva etasjen kan klare med en lang og smal etasjeplan. Stålbjelker med akselavstand på 15m hadde utsparinger for alle planlagte føringer. Alle E- føringer ligger i gulv og varme, lys, akustikk, ventilasjon i himling.
To store sjakter for røykutlufting ved brann av underliggende plattformer måtte innpasses gjennom bygget. Tilsynsluker til rommet mellom dekket og taket til underliggende stasjon under måtte integreres i og utenfor bygget. Det var ingen mulighet for brudd i togaktiviteten under og ved siden av byggeplassen, noe som resulterte i strenge restriksjoner når det gjaldt bruk av kraner.
Gjennomføring
For å sikre et tilfredsstillende uttrykk og planlegge for en god byggemetode ble det utviklet tre prototyper av fasaden. Ut ifra disse ble kriterier som dagslysopplevelse, driftsløsninger, monteringsmetoder, branntilgang via fasaden osv vurdert nøye. En tomt i sentrum av Paris krever en kompakt og godt organisert byggeplass ved bl.a. bruk av mobil kran montert på skinner. Både dag- og nattskift jobbet sammen i de kritiske periodene, hvor nattskift gjorde klart alle komponenter som skulle opp og monteres med dagskiftet.
Digitale hjelpemidler som AR sikret en god kontroll av planlagte føringer før bestilling. Fra Norge var en webbasert byggeoppfølging en viktig premiss for sikker og god oppfølging, i tillegg til jevnlige befaringer. Prosjektet er basert på en delt entreprise. Over 30 entreprenører, store og små var delaktig, med opp til 320 håndverkere på byggeplass samtidig.
Snøhettas ansvar var de faste installasjoner og funksjoner, «white box». Organisasjonen av kontorlandskapet ble utført av Archimage. Khephren ingeniører var RIB-ansvarlige og en spesielt viktig aktør for å få beregnet, modellert og planlagt stålkonstruksjonen. Bygget tilfredsstiller krav til BREEAM excellent.
Tusen takk til Snøhetta for artikkelen!
