E10 Hålogalandsvegen mellom Evenes, Sortland og Harstad er et stort veiprosjekt der Skanska bygger om lag 82 km ny tofelts veg for Statens vegvesen. Når bru etter bru skal på plass over elver, daler og sideveger, må løsningene være klimavennlige, teknisk robuste og rimelige å bygge. Standardiserte samvirkebruer i stål, som kan lanseres ut over terrenget, gir nettopp denne kombinasjonen.
For 11 av kryssingene er det valgt samvirkebruer med to oppsveiste I-stålbjelker og et samvirkende betongdekke. Dette er en velkjent og robust løsning som kan fraktes på veg i mindre stålsegmenter til Nordland. Løsningen egner seg svært godt for lansering. Ved å lansere overbygningen reduseres tiden på selve byggeplassen, mens mye av arbeidet flyttes til verksted gjennom prefabrikkering. I et prosjekt med arktisk klima er det en klar fordel at mest mulig kan gjøres innendørs og i kontrollerte omgivelser.
En viktig effekt av lansering er også at vegetasjonen langs elvebreddene i stor grad kan bevares, sammenlignet med montasjemetoder som krever omfattende reis. Hovedspennene på mellom 30 og 55 meter passer godt til denne bruformen. Totalt er samvirkebruene brukt på en samlet lengde nær 1 kilometer fordelt på de 11 bruene. Brubreddene varierer mellom cirka 8,5 og 12,8 meter. For de fleste bruene ligger stålforbruket rundt 150 kg per kvadratmeter effektivt bruareal. På de mest kompliserte bruene ligger det noe over 200 kg per kvadratmeter. Dette viser at løsningen er effektiv, med positive utslag for både klima og økonomi.
Standardløsning gir gunstig gjentakelseseffekt
De to oppsveiste I-bjelkene med samvirkende dekke bærer både vertikale og horisontale laster. Mellom hovedbjelkene er det kobling med momentinnfestning for hver 6–7 meter, enten med tverrbjelker eller K-avstivninger. Dette gir et effektivt system mot torsjon, med trykk- og strekkrefter opp og ned i hovedbjelkene. Denne «ryggraden» i tverretningen er helt avgjørende for at konstruksjonen skal oppføre seg som ønsket, og på de kurvede bruene blir dette ekstra viktig. De tverre elementene gir også nødvendig avstivning mot vipping i støpefasen, før betongdekket er etablert.
Standardiseringen gjør det enkelt å justere spennvidden ved å øke eller redusere bjelkehøyden, innenfor et typisk spenn fra 1,0 til 2,8 meter. Selve oppskriften er den samme, men ingrediensene tilpasses. Slik oppnås en gunstig gjentakelseseffekt. Når flere bruer bygges etter samme prinsipp, blir både prosjektering og utførelse mer effektiv. Verksted og byggeplass kan jobbe med likeartede løsninger. Også beregningsarbeidet blir enklere, siden de samme analysene og kontrollene kan gjenbrukes og tilpasses. Det gir forutsigbare og smidige godkjenningsprosesser.
Lansering muliggjør skyving opptil 80 meter per dag
Til sammen vil omtrent 1560 tonn stål inngå i samvirkebruene på E10-prosjektet. Elleve ganger skal en stålkonstruksjon reises og skyves ut over daler og elver i Nordland, langs rette eller kurvede linjer, og med deler av forskalingen allerede montert for å spare tid. Også på enspennsbruene er lansering valgt som montasjemetode, med bruk av mottakskran.
Byggeplassen i dette prosjektet egner seg spesielt godt for lansering. Det er god plass, og hele overbygningen kan settes sammen bak landkaret før skyvingen starter. Slik unngår man opphold mellom lanseringsetappene, og brua kan «gå i ett» ut over dalen..
Allerede i dimensjoneringen viste lanseringsmetoden seg å være gunstig. Det er gjort egne analyser for lanseringsfasen basert på kraftfri sammenføying bak landkaret. Denne fasen kan dermed kontrolleres separat, uten å påvirke globalanalysen og tilstanden for ferdig bru.
Prinsippet er velkjent fra mekanikken: Skyvekraften omdannes til trekkraft i bakkant av konstruksjonen. En kabel mellom bakkonstruksjonen og landkaret overfører horisontalkreftene til bakfyllingen. Friksjonen i kontaktflatene mot de midlertidige glidelagrene holder konstruksjonen igjen. Når jekkeutstyret forlenges og spenner opp kabelen, øker kraften i systemet til friksjonen gir etter, og brua glir noen centimeter fram. Slik går det centimeter for centimeter, jekking for jekking, til overbygningen har forflyttet seg opptil 80 meter i løpet av en arbeidsdag.
Friksjonen reduseres ved bruk av fett, såpe eller tilsvarende på kontaktflatene. Dette gjør skyvingen lettere og reduserer kreftene mot søylene. I tillegg benyttes et bremsesystem, også det basert på strekkrefter i kabel, for å hindre at konstruksjonen får for stor fart. Dette er særlig viktig på bruer som lanseres med fall i lengderetningen.
Lanseringen krever mer enn bare kraft og brems. Midlertidig kryssavstivning mellom hovedbjelkene stabiliserer konstruksjonen mot vind og vipping. Sidestyring ved de midlertidige glidelagrene sikrer at overbygningen følger riktig linje, og ikke «vandrer» sideveis Mot slutten av lanseringen får lanseringsnesen en nøkkelrolle. Den skrå geometrien i nesen kompenserer for nedbøyningen i kragen, slik at nesen treffer neste støtte riktig. Nesen klatrer over glidelagrene og hjelper overbygningen å komme over til neste akse, drevet fram av skyvekraften bakfra.
Hvem gjør hva
Ansvar for utførelsen av bruene er delt mellom Skanska og underentreprenør Hæhre, med Nordec som stålprodusent. Multiconsult har vært detaljprosjekterende for åtte av samvirkebruene på Hålogalandsvegen. Aas-Jakobsen Trondheim har prosjektert de øvrige tre.
Forfattere: Raul Rodriguez og Henning Kongstein, Multiconsult
—————————
Artikkelen er publisert i Stålbygg nr 1 – 2026
