Dette spørsmålet er diskutert med produkter levert etter NS-EN 10025 og NS-EN 10225 som eksempel, hvor bare førstnevnte er harmonisert. Og tolkningen er at bestanddeler som er ytelseseklært i henhold til krav i DOK vil være tillatt å benytte i en prefabrikkert stålkonstruksjon. Dette inkluderer også bestanddeler uten CE-merking, dersom det er behov for tekniske egenskaper som ikke er dekket av en harmonisert standard. Spørsmålet dreier seg om byggevarer. Lovkravene er gitt i plan- og bygningsloven (pbl). De utfyllende reglene er imidlertid fordelt på to forskrifter; byggevareforskriften (DOK) og byggteknisk forskrift (TEK17).
Det at det er to forskrifter tydeliggjør forskjellen mellom omsetning og markedsføring av byggevarer på den ene side og bruk av dem på den andre side. Skillet mellom disse to områdene er ikke nødvendigvis intuitivt for alle brukere, og det kan trolig åpne for misforståelser. DOK får kanskje mindre oppmerksomhet enn TEK17, og det er antageligvis mindre kunnskap om den.
I dette spørsmålet er uansett kravene i DOK avgjørende. Men før vi kommer dit må det avklares om det er tillatt i det hele tatt å bruke stål etter begge disse to standardseriene. Det aktuelle tekniske kravet er kravet til konstruksjonssikkerhet. Det er gitt av TEK17 § 10-2, og oppfylles det med prosjektering etter NS-EN 1993-1-1 og tilhørende standarder i Eurokode-serien.
Siden denne standarden omfatter prosjektering med stål etter begge standardseriene, er det tekniske kravet oppfylt med byggevarer etter både NS-EN 10025- og NS-EN 10225-seriene. Dette er gitt, så lenge materialkravene som er gitt i NS-EN 1993-1-1 er oppfylt. Det er dermed tillatt å bruke stålprodukter levert etter begge standardseriene i byggverk i Norge.
Men hva med omsetning og markedsføring? Er dét også fullt lovlig, eller er det begrensninger? Og generelt, er det begrensinger i markedsføring og omsetning av byggevarer levert etter ikke-harmoniserte tekniske spesifikasjoner i lastbærende konstruksjoner? Hvis det er begrensninger, vil jo det også påvirke muligheten for bruk av byggevarene.
Markedsføring og omsetting tillatt
Det følger direkte av DOK at byggevarer levert etter både harmoniserte og ikke-harmoniserte europeiske tekniske spesifikasjoner fritt kan markedsføres og omsettes i Norge så lenge kravene til ytelseserklæring, og CE-merke i tilfelle spesifikasjonen er harmonisert, er oppfylt. Med den norske byggevareforskriften er nemlig både CE-merkede og ikke-CE-merkede byggevarer dekket. I Tabell 1 er alle kravene i DOK oppsummert for byggevarer til lastbærende konstruksjoner. Kapittel II i DOK gir kravene til byggevarer som er CE-merket. Dette er altså implementeringen av den europeiske byggevareforordningen (CPR) i norsk lovgivning. Kapittel III i DOK gir kravene til alle andre byggevarer, altså de som ikke er CE-merkede og som altså faller utenfor omfanget til CPR.
Det er dermed tillatt også å markedsføre og omsette stålprodukter etter begge standardserier så lenge vilkårene i henholdsvis kapittel II og III av DOK er oppfylt. Dette gjelder dermed også generelt for byggevarer levert etter både harmonisert og ikke-harmonisert europeisk teknisk spesifikasjon.
Ved bruk direkte i byggverket på byggeplass er det da i prinsippet ikke ytterligere spørsmål. Lovligheten følger av argumentasjonen over så lenge kravene til ytelseserklæring og eventuelt CE-merke er oppfylt ved leveranse til byggeplassen. I praksis, samt der stålproduktet skal inngå i en prefabrikkert stålkonstruksjon, er det derimot flere spørsmål.
Hvordan ytelseserklære?
Det praktiske spørsmålet, som gjelder for bruk både direkte i byggverket på byggeplass og i en prefabrikkert stålkonstruksjon, er hvordan ytelse etter NS-EN 10225-serien skal erklæres i praksis. Det er nemlig ingen krav eller veiledning til samsvarsvurdering og/eller ytelseserklæring i standardene i NS-EN 10225-serien.
Byggevareforskriftens kapittel III setter imidlertid de samme kravene til dokumentasjon av vesentlige egenskaper også for ikke-CE-merkede byggevarer. De samme ytelser som erklæres for stålprodukter levert etter NS-EN 10025, som spesifisert i NS-EN 10025-1, skal derfor også erklæres for stålprodukter etter NS-EN 10225. De ytelsene som skal angis er dermed dimensjons- og formtoleranser, bruddforlengelse, flytegrense, strekkfasthet, slagseighet og sveisbarhet, mens ingen ytelse angis1 for bestandighet og utslipp av farlige stoffer. Videre kan vedlegg ZA i NS-EN 10025-1 brukes som veiledning til ytelseserklæring for stålprodukter etter NS-EN 10225-serien så lenge man ser bort fra kravet til CE-merking der og ikke påfører CE-merke.
For den videre diskusjonen forutsettes det at stålproduktet leveres etter NS-EN 10225-serien og har ytelseserklæring utarbeidet i tråd med kravene i DOK kapittel III. Videre antas det at stålproduktet skal brukes i en prefabrikkert stålkonstruksjon.
Som kjent skal stålkonstruksjoner utføres etter den tekniske delen NS-EN 1090-2 av utførelsesstandardserien, og ytelseserklæres med CE-merke etter den harmoniserte delen, NS-EN 1090-1. Imidlertid er bare NS-EN 10025-serien referert i den tekniske delen, mens NSEN 10225-serien ikke er det.
Ikke-CE-merkede bestanddeler
Dette begrenser ikke utførelse av stålkonstruksjoner i de tilfellene prosjekterende har valgt bruk av stålprodukter etter NS-EN 10225. Produksjonsunderlaget spesifiserer da dette, og NS-EN 1090-2 begrenser ikke utførelsen da den tillater å bruke andre bestanddeler enn de refererte i standarden. Dette er gitt av punkt 5.1 andre ledd i NS-EN 1090-2, som lyder:
«Hvis det brukes bestanddeler som ikke omfattes av de nevnte standardene, skal egenskapene deres angis. De relevante egenskapene som skal angis, skal være som følger: …»2
Spørsmålet reduseres derfor til om en stålkonstruksjon med andre bestanddeler enn de etter referansene i NS-EN 1090-2 også oppfyller bestemmelsene til samsvarsvurdering gitt av NS-EN 1090-1. Den aktuelle bestemmelsen er NS-EN 1090-1 er punkt 4.1.2, som lyder:
«Bestanddeler for stålkomponenter skal være i samsvar med de europeiske standardene nevnt i de aktuelle punktene i NS-EN 1090-2.»
Tolkningen av dette er at det ikke kun gjelder de referert til i NS-EN 1090-2, men også andre europeiske tekniske spesifikasjoner angitt i produksjonsunderlaget, så lenge disse oppfyller de tekniske krav. Denne tolkningen bygger på at blant annet NS-EN 1090-2 punkt 5.1 andre ledd åpner opp for bruk av andre bestanddeler enn de refererte. Altså er for eksempel bruk av stålprodukter etter NS-EN 10225-serien i samsvar med NS-EN 1090-2, siden stålprodukter også etter denne standarden oppfyller kravene til relevante egenskaper. Argumentet er dermed at selv om de harmoniserte europeiske standardene (hEN) er obligatoriske å bruke så lenge prosjekterende velger et produkt dekket av omfanget til en hEN3, gjelder dette ikke når produktet som er valgt ikke dekkes av noen hEN. Dette er tilfellet for de to seriene med standarder som er diskutert. De mekaniske og teknologiske egenskapene til stålprodukter etter NS-EN 10225 er nemlig forskjellig fra de etter NS-EN 10025.
Det fremstår som hensiktsmessig at et produkt som er tillatt å omsette som enkeltkomponent, også bør være tillatt å omsette som en del av en sammenstilt konstruksjon. Det følger derfor fra denne tolkningen av NS-EN 1090-1 punkt 4.1.2 at en stålkonstruksjon utført etter NS-EN 1090-2 med stålprodukter etter NS-EN 10225-serien som en av bestanddelene, kan anses å samsvare med kravene i NS-EN 1090-1 og dermed kan ytelseserklæres med CE-merke etter denne.
Konklusjon
Dermed er tolkningen at det er lovlig i Norge å både markedsføre, omsette og bruke som byggevare stålprodukter etter både harmoniserte og ikke-harmoniserte europeiske tekniske spesifikasjoner, herunder produkter av konstruksjonsstål etter både NS-EN 10025- og NS-EN 10225-seriene. Både direkte på byggeplass og som bestanddeler i prefabrikkerte stålkonstruksjoner. Dette så lenge kravene i byggevareforskriften (DOK) til ytelseserklæring, og CE-merke i tilfelle spesifikasjonen er harmonisert, er oppfylt.
Fotnoter:
- Angitt i ytelseserklæring som NPD, som står for No Performance Determined.
- Det kan også knyttes noen kommentarer til NS-EN 1090-2 punkt 5.1 første ledd, som lyder: «Normalt skal bestanddeler som brukes til utførelse av stålkonstruksjoner, velges fra de aktuelle europeiske standardene som nevnt i punktene nedenfor.» Det er altså en forventning i utførelsesstandarden om valg av produkter etter harmoniserte europeiske standarder i de fleste tilfeller. Dette endrer imidlertid ikke på tolkningen som drøftet her, da det ikke kan begrunnes i bestemmelsen (altså første ledd) at andre produktvalg ikke er tillatt, noe jo nettopp annet ledd gir uttrykk for. Dessuten ville en strengere tolkning, altså at punkt 5.1 første ledd i praksis var å regne som et forbud mot andre produktvalg, vært en bestemmelse som omfatter prosjekteringen og dermed falt utenfor omfanget til standarden, som kun er utførelse (ref. NS-EN 1090-2 punkt 1). Dette understreker at NS-EN 1090 punkt 5-1 første ledd er uttrykk for en forventning og oppfordring.
- Valg av harmoniserte produktstandard er forklart i https://dibk.no/byggevarer/finn-byggevare-og-dokumentasjonskrav/krav-til-dokumentasjon/var-oppmerksom-i-valg-av-harmonisert-produktstandard/.
- Med «full» ytelseserklæring menes alle kravene i CPR, dvs. krav til dokumentasjon av egenskapene i henhold til europeisk teknisk spesifikasjon, underlagt systemene for vurdering og verifikasjon (system 1+, 1, 2+, 3 eller 4) og med fastsatt innhold.
- Med «begrenset» ytelseserklæring menes kravene i CPR unntatt krav til dokumentasjon av egenskapene i henhold til europeisk spesifikasjon og underlagt systemene for vurdering og verifikasjon, dvs. kun krav til dokumentasjon av egenskapene med en eller annen basis, men med fastsatt innhold.
Artikkelen står i Stålbygg nr 4 – 2022, les bladet HER
