Da konstruksjonsstandarden ble oppdatert og vesentlig endret i 2016 utløste det unntaksbestemmelsen i byggesaksforskriften SAK10 § 14-2 tredje ledd. Som forklart i del 1 er kravene til uavhengig kontroll for konstruksjonssikkerhet og geoteknikk i Norge siden da som oppsummert i figur 1.
I motsetning til de andre fagområdene skal altså ikke kontrollpunktene i SAK10 § 14-7 følges. Derimot gjelder det nasjonale tillegget til konstruksjonsstandarden; NS-EN 1990/NA:2016.
Kontrollpraksisen fra før 2016, med kontrollpunkter etter forskriften, var imidlertid godt etablert i bransjen. Det er derfor en modningsprosess å forstå regelverket. Og det kan være utfordrende å få til en klar og god implementering, i både kvalitetssystem og kontrollpraksis.
Kontroll av utført kvalitetskontroll er det primære
Et vesentlig spørsmål er hvilke kontrollpunkter standarden angir? Og viktigere, hvordan skal de forstås i praksis?
I tabell 1 er kontrollpunktene for utvidet kontroll oppsummert. Kontrollen er påkrevd for prosjekteringskontroll- og utførelseskontrollklassene 2 og 3 (dvs. PKK2, PKK3, UKK2 og UKK3), som i praksis tilsvarer tiltaksklassene 2 og 3. Uansett klasse skal den primære delen av kontrollen være kontroll av utført intern kvalitetskontroll; at den er gjennomført og dokumentert. For den høyeste klassen, PKK3 og UKK3, skal det i tillegg gjøres kontroll av selve det utførte arbeidet. Altså kontroll av prosjekteringen av konstruksjonens hovedbæresystem og/eller utførendes arbeider.
En begrunnelse for at kontroll av den interne kvalitetskontrollen skal være det primære er at det ofte er lettere for foretaket selv å finne egne feil og mangler enn det er for en ekstern part. Dessuten er det mye mer kostnadseffektivt om alle gjør en samvittighetsfull jobb med å luke ut feil og mangler i eget foretaks prosjektering og utførelse enn om større deler av jakten på feil og mangler overlates til kontrollforetak.
Krever mentalitetsendring og skifte av fokus
For å få en slik «kontroll av kontrollen» til å bli god og hensiktsmessig viser erfaringen at det kreves en mentalitetsendring og et skifte av fokus hos begge parter; hos både den som kontrollerer og den som blir kontrollert.
Hensikten med uavhengig kontroll er nemlig å være den eksterne part som dobbeltsjekker at den interne kontrollen hos den kontrollerte har vært reell og tatt på alvor. I deres oppriktige forsøk på å luke ut eventuelle feil og mangler. Fokus er altså ikke selv, som ekstern kontrollerende, å gjøre dét. Men derimot få tillit til at de du kontrollerer har gjort det; systematisk og tilstrekkelig grundig lett etter og eventuelt luket ut feil og mangler. Målsetningen som den eksterne er dermed å få tillit til at den interne kontrollen har vært tilfredsstillende og at det ikke er grunn til å tro at det er vesentlig feil og mangler som truer konstruksjonssikkerheten.
Dette gjøres ved kontroll av kvalitetskontrolldokumentasjon og dialog, dvs. e-postkommunikasjon eventuelt supplert med telefonsamtaler, videomøter og fysiske møter. Og slik dialog kan gjerne også være om tekniske problemsstillinger, og ikke bare «formalia».
Typisk kvalitetskontrolldokumentasjon
For prosjekteringen er typisk dokumentasjon utfylte sjekklister og kontrollplaner, og sjekk-kopier, fra prosjekterendes kvalitetskontroll. Den skal også dekke kvalitetskontrollen til eventuelle underkonsulenter. Og ikke glem dokumentasjon fra kvalitetskontrollen ved modellbasert prosjektering.
For utførelsen er typisk dokumentasjon utfylte sjekklister og kontrollplaner, og bilder, fra utførendes kvalitetskontroll. Den skal omfatte stedene der utførelse foregår, både byggeplass og eventuelle prefabrikasjonssteder. Unntaket er prefabrikkerte produkter produsert etter en harmonisert standard. For disse trengs kun samsvarsdokumentasjon, dvs. dokumentasjonen på at produktene er i samsvar med bestemmelsene i harmonisert standard, såkalt ytelseserklæring.
Hvor mye dokumentasjon man trenger vil variere og er en vurderingssak. Det går egentlig ikke an å si noe mer konkret om dette enn at dokumentasjonen skal være tilstrekkelig til at du som kontrollerende vurderer at den bekrefter at kvalitetskontrollen er tilfredsstillende.
I Multiconsult går vi nå vekk fra praksisen med å liste opp hvilke dokumenter vi ber om å få til kontroll. I stedet lar vi det i utgangspunktet være opp til den kontrollerte part å legge til rette for kontrollen. I brevmalen for varsel om kontroll er dette formulert som gjengitt i figur 2. Hensikten er både å få satt i gang kontrollen og å forsøke å skape en felles forståelse av hva kontrollen innebærer.
Vær bevisst kravene til egenkontroll og intern systematisk kontroll
Erfaring tilsier at det i rollen som kontrollerende er viktig å være bevisst hva kravene til intern kontroll faktisk er. Dette er opplagt når man tenker over det, nemlig at for å kunne «kontrollere kontrollen» må man vite hva man skal kontrollere opp mot. Kravene til egenkontroll og intern systematisk kontroll (også betegnet «sidemannskontroll» i mange foretak) er oppsummert i tabell 2.
Og merk at hensikten i denne primære kontrollen ikke er å selv lete etter feil og mangler. Man kan derfor ikke gjøre ekstern kontroll på samme måte som man gjør «sidemannskontroll». Som fagperson kan det kanskje føles rart, det å skulle kontrollere kvaliteten på kvalitetskontrollen og ikke kvaliteten på selve arbeidet. Dette er imidlertid faktisk det viktigste uansett kontrollklasse, og skal altså være den primære for den eksterne part. Og det kan være lurt å minne seg selv på den disiplinerende effekten den har. Husk dessuten på at man skal kontrollere med fagøyne, med utgangspunkt i en forståelse av konstruksjonsfaget og hva som er vesentlig for konstruksjonssikkerheten.
Tilleggskontroll av selve arbeidet
For den høyeste kontrollklassen, PKK3 og UKK3 (og dermed også tiltaksklasse 3), er det i tillegg krav til kontroll av selve det utførte arbeidet. For denne klassen skal den eksterne altså også selv aktivt lete etter feil og mangler i prosjekteringen og/eller utførelsen. Man skal altså ikke bare «kontrollere kontrollen», men også i tillegg «selv kontrollere».
Da er det imidlertid viktig å ikke falle i fellen å «glemme» kontroll av intern kvalitetskontroll. Dette er nemlig like viktig uansett klasse, og skal altså alltid være det første kontroll-steget. Og det må man som kontrollerende være veldig oppmerksom på. Et tips, både for egen del og den kontrollertes, kan derfor være å gjøre et lite nummer av at «kontroll av kontrollen» kommer i første rekke, mens kontroll av det utførte arbeidet kommer i tillegg.
Kontroll av selve utførelsen
For UKK3 innebærer denne tilleggskontrollen kontroll på byggeplassen og eventuelle prefabrikasjonssteder. Unntaket er produkter produsert etter en harmonisert standard. For disse forutsettes det at utførelseskontrollen er dekket av bestemmelsene i harmonisert standard. For disse er dokumentkontroll av samsvarsdokumentasjonen, ytelseserklæringen, derfor tilstrekkelig.
Denne kontrollen av selve utførelsen krever kjennskap til produksjonsunderlaget og de prosjekterte løsningene. Det utførte arbeidet for spesielt viktige og kritiske områder av betydning for byggverkets sikkerhet skal kontrolleres. For disse er det ikke nok med stikkprøvekontroll, mens for øvrige konstruksjonsdeler er dette tilstrekkelig.
Så langt det går skal kontrollen gjøres parallelt med utførelsen. Den skal også dekke bestemmelsene til slik kontroll i utførelsesstandard, dvs. NS-EN 13670 for betong, NS-EN 1090-2 for stål, NS 3516 for tre, NS-EN 1996-2 for mur og NS-EN 1090-3 for aluminium. Dessuten skal den dekke eventuelle krav til slik kontroll angitt i produksjonsunderlaget.
Og formålet er altså å bekrefte at også selve arbeidet er tilfredsstillende utført, og at det forsterker tilliten til at det ikke er feil og mangler ved utførelsen som truer konstruksjonssikkerheten.
Kontroll av selve prosjekteringen av hovedbæresystemet
For PKK3 er tilleggskontrollen en kontroll av prosjekteringen av konstruksjonens hovedbæresystem. Den skal være en gjennomgang av dokumentasjonen for å forsikre seg om at prosjekteringen har omfattet nødvendige beregninger av laster, lastvirkning og bæreevne i henhold til NS-EN 1990-1999 med NA-er, nødvendige tegninger/informasjonsmodeller og at det er samsvar mellom beregningene og tegningene/informasjonsmodellene.
Det skal også kontrolleres at prosjekterende har gjort tilstrekkelige tilleggsberegninger av konstruksjonen som del av sin intern systematisk kontroll. De skal altså være utført av en annen person enn den eller de som utførte den aktuelle prosjekteringen. Merk her at dette er et internt kontrollkrav. Det er derfor ikke påkrevd at den eksterne kontrollerende gjør egne beregninger. Men det kan selvfølgelig hun eller han også gjøre hvis det vurderes å være behov for det.
Dessuten er det krav til at det bekreftes at prefabrikkerte produkter er prosjektert med utførelse etter harmonisert standard. Samt at det, der det er aktuelt, kontrolleres at ytterligere krav til utførelseskontroll utover de angitt i utførelsesstandardene er angitt i produksjonsunderlaget. Til sist skal det også bekreftes at eventuelle kritiske områder, der utførelsen er av særskilt betydning for byggverkets funksjon og sikkerhet, fremgår av produksjonsunderlaget.
Denne tilleggskontrollen kan altså begrenses til konstruksjonens hovedbæresystem. Det er derfor et poeng å avgrense kontrollen og heller ikke bruke tid på deler som ikke er vesentlige for bæreevnen. Man trenger uansett ikke å gå inn i detaljene, men skal se gjennom dokumentasjonen med faglige øyne for å ta stilling til om prosjekteringen er tilstrekkelig og tilfredsstillende. Formålet er å forsterke tilliten til at det ikke er feil og mangler ved prosjekteringen som truer konstruksjonssikkerheten.
Kontrollerende bør inn tidlig
Avslutningsvis kan det gjentas at konstruksjonsstandarden også har innvirkning på tidspunkt for uavhengig kontroll. Dette fordi utvidet kontroll etter standarden er ett av de tre kontrolleddene for både prosjekteringskontroll og utførelseskontroll.
Det innebærer faktisk at hverken beregningene, produksjonsunderlaget eller den påfølgende utførelsen er ferdig kontrollert før også utvidet kontroll er gjort. Dette skal ikke forstås bokstavelig som at det for eksempel stopper den prosjekterende fra å sende fra seg et produksjonsunderlag med bare egenkontroll og intern systematisk kontroll utført. Men det betyr at det er viktig å engasjere og involvere den eksterne kontrollerende tidlig, og at alle parter er tjent med det.
Ved tidlig involvering unngår man også i de fleste tilfeller avvik. Normalt bør nemlig feil og mangler som avdekkes kunne håndteres som kommentarer og spørsmål. Disse er ikke å regne som avvik så lenge de avklares.
