Et tidsskrift fra
I februar ble årets stål-workshop ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) arrangert for 60 arkitektstudenter i sitt fjerde semester. Med skolens byggehall og verksteder til disposisjon, ble de inndelt i ti grupper, som hver fikk tildelt en bestemt mengde stål. Oppdraget var å tegne og bygge en halv bro.
Den nye gangbrua over Brakerøya stasjon spiller en sentral rolle i å sikre god adkomst fra og til jernbanen for nytt sykehus i Drammen og Drammen Helsepark. Fra gangbrua er det trapper og heiser til plattformen, og videre forbindelse til pendlerparkering i nordøst. Gangbrua måtte spenne fritt over plattformen grunnet den smale midtplattformen og utfordringer med grunnforholdene.
– stål og lansering gir fart i byggingen.
Stål som hovedbæresystem og lansering som montasjemetode gjør det mulig å bygge bruer med lave klimagassutslipp og høy effektivitet i et av Norges største samferdselsprosjekter.
Den 25. oktober innledet Drammen en ny æra med den offisielle åpningen av Bybrua — et landemerke som omdefinerer hvordan mennesker beveger seg, møtes og opplever livet langs Drammenselva. Brua erstatter den gamle Bybrua, som hadde forbundet byens to sider i nærmere nitti år. Mer enn bare infrastruktur, den nye brua er et by-symbol på Drammens ambisjon om å fremme et bærekraftig, livlig og menneskesentrert bymiljø, som gjenforener «Elvebyen Drammen» med sin elv.
Ramfjordbrua utgjør en sentral del av veiprosjektet E8 Sørbotn–Laukslett, som har som mål å redusere reisetiden til Tromsø og samtidig forbedre bomiljø på avlastet vei. Den nye veistrekningen vil gi en kortere, mer effektiv innfartsvei og styrke trafikksikkerheten.
Stål er en helt essentiel komponent når verdens største hængebro skal bygges. Broens overbygning skal optimeres og være let, men samtidig tilstrækkelig stiv til at sikre den aerodynamiske stabilitet, hvorfor stål anvendes til broens dækkonstruktion. Yderligere er byggetiden en vigtig faktor og for 1915 Çanakkale broen er det valgt at bygge tårnene i stål, da det reducerer byggetiden i forhold til f.eks. at støbe tårnene i beton.
Tidligere var Statens vegvesen eier og dermed byggherre for alle bruer på riks- og fylkesvegnettet. Statens vegvesens håndbøker var da gjeldende, både for prosjektering, Håndbok N400 Bruprosjektering, [1], og for den tekniske beskrivelsen i byggekontraktene, Håndbok R762 Prosesskode 2, [2].
4,2 meter i minuttet gjør den nye sveisemetoden lynrask. Roboter blir programmert til å både sveise og sjekke arbeidet ved hjelp digitale tvillinger og 3D-modellering. En digital tvilling er en virtuell kopi av en fysisk ting som finnes i den virkelige verdenen. – Vi håper at bransjen får opp øynene nå og ser mulighetene til å ta i bruk den moderne teknologien, sier Kjell Håvard Belsvik fra Statens vegvesen.
Statens vegvesen dokumenterer at man kan få store gevinster og kostnadskutt ved å bygge brotårn av stål framfor betong på bru over Langenuen på E39 Stord-Os (Hordfast). Målsettingen med utviklingsprosjektet som nå er gjennomført, var å finne potensial for kostnadsreduksjoner i prosjektet. Større hengebruer bygges tradisjonelt med tårn av betong. Nå viser det seg at det kan oppnås store besparelser ved å produsere brotårn av stål og brofundament i betong – parallelt.
Som en del av Helsingborgs Stads ambitiösa utvecklingsplaner för ny bebyggelse i Oceanhamnen inbjöds 2014, efter prekvalificering, tre olika konsultteam till ett parallellt arkitektuppdrag för design av en ny gång- och cykelbro som ska förbinda Helsingborgs C (Knutpunkten) med Oceanpiren. Rambolls innovativa förslag ”S-vävande” vann med en svagt lutande, S-formad stålbro med en unik upphängning av brobanan i form av en ”hybrid” mellan hängbro och snedkabelbro.
Den 15.september i år åpnet nye Tana bru for trafikk. Byggingen har pågått siden januar 2016, men endelig åpnet det nye landemerket for Øst-Finnmark. Byggeprosessen har ikke vært uproblematisk da den polske stålleverandøren Vistal Gdynia S.A., som skulle levere og montere stålet, gikk konkurs i oktober 2018.
EFLA og Luleå Tekniska Universitet har bistått Agder fylkeskommune med forsterkning av to gamle stålbjelkebruer i Agder fylke, som dannet en flaskehals for vegtransport i området. I prosjekteringen er det brukt en metode som aldri har vært brukt i Norge før, og den har vist seg å være effektiv i forhold til kostnad, gjennomførbarhet og miljøpåvirkning. Prosjektet er et eksempel på vellykket nordisk samarbeid, og kan ha overføring til fremtidige prosjekter.
I 2018 begynte byggingen av den nye, spektakulære gangbrua over Vøringsfossen i Eidsfjord kommune. Brua vil bli en del av det nye turistanlegget langs Nasjonal Turistvei på Hardangervidda og består av 99 trappetrinn og en høydeforskjell på 16 meter fra den ene siden til den andre. Den majestetiske fossen, med et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter, vil nå kunne oppleves på en ny og spennende måte.
Et nylig gjennomført forskningsprosjekt viste at det var mulig å redusere materialbruken i et hengebrodekk med mer enn en fjerdedel, og dermed redusere CO2-utslippene med opptil 30 %. De siste 60 årene har vi ikke sett noen grunnleggende endringer i utformingen av brodekkene i hengebroer. Norges nest lengste hengebro, Hålogalandsbrua i Narvik, er ett eksempel. Danske Storebælt, er et annet.
Med 740 tonn stål i konstruksjonen, blir Drammens nye bybru likevel elegant, sterk og holdbar. Optimal utnyttelse av materialene har også gjort brua kostnadseffektiv. Bybruas lengste frittstående spenn over elva vil være på 86 meter.
