Logga

Et tidsskrift fra

Norsk Stålforbund

Dimensjonering av bjelker med varierende steghøyde

Forskning og utvikling

Denne artikkelen tar for seg temaet i en masteroppgave ved NTNU. Av og til må ingeniøren kunne regne kapasitet til bjelker som har varierende tverrsnittshøyde, eksempelvis oppsveiste I-bjelker der stegplaten har lineært varierende høyde (Figur 1). Slike bjelkeutførelser kan være valgt for å oppnå større tverrsnittshøyde og bøyekapasitet i kritisk snitt i en bjelke, større tverrsnitt inn mot hjørner i stålrammer, eller for å etablere takfall langs en takbjelke.

Bygge bruer med automatisert lasersveising

Forskning og utvikling, Stålbruer

4,2 meter i minuttet gjør den nye sveisemetoden lynrask. Roboter blir programmert til å både sveise og sjekke arbeidet ved hjelp digitale tvillinger og 3D-modellering. En digital tvilling er en virtuell kopi av en fysisk ting som finnes i den virkelige verdenen. – Vi håper at bransjen får opp øynene nå og ser mulighetene til å ta i bruk den moderne teknologien, sier Kjell Håvard Belsvik fra Statens vegvesen.

Sveiste knutepunkt mellom kaldformede hulprofiler

Forskning og utvikling

Sveiste knutepunkt mellom kaldformede hulprofiler var nylig tema for en masteroppgave ved Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU. Knutepunktet var påkjent av bøyemoment og aksialkraft. Den eksperimentelle delen av studien omfattet åtte knutepunkt samt et antall materialtester.

Innovasjon i bruforsterkning i Agder

Forskning og utvikling, Stålbruer

EFLA og Luleå Tekniska Universitet har bistått Agder fylkeskommune med forsterkning av to gamle stålbjelkebruer i Agder fylke, som dannet en flaskehals for vegtransport i området. I prosjekteringen er det brukt en metode som aldri har vært brukt i Norge før, og den har vist seg å være effektiv i forhold til kostnad, gjennomførbarhet og miljøpåvirkning. Prosjektet er et eksempel på vellykket nordisk samarbeid, og kan ha overføring til fremtidige prosjekter.

Ny forskning gir lettere og grønnere broer

Forskning og utvikling, Stålbruer

Et nylig gjennomført forskningsprosjekt viste at det var mulig å redusere materialbruken i et hengebrodekk med mer enn en fjerdedel, og dermed redusere CO2-utslippene med opptil 30 %. De siste 60 årene har vi ikke sett noen grunnleggende endringer i utformingen av brodekkene i hengebroer. Norges nest lengste hengebro, Hålogalandsbrua i Narvik, er ett eksempel. Danske Storebælt, er et annet.