Den norske regjering har derfor innført nye krav i byggteknisk forskrift som skal bidra til å redusere klima- og miljøavtrykket fra bygg. Fra 1. juli blir det bl.a. krav til at nye bygg skal bygges slik at de senere kan demonteres. Et annet krav er at det skal utarbeides klimagassregnskap for materialene som brukes i yrkesbygg og boligblokker. Men mange i byggenæringen er frustrerte over at endringene i regelverket ikke går langt nok og ønsker av den grunn at det innføres krav om maksutslipp fra materialer i nye bygg.
De nye kravene er likevel et steg i riktig retning og vil kunne påvirke produksjonen av byggematerialer slik at flere byggematerialer blir produsert med lavere klimagassutslipp, og at disse vil bli valgt. Direktoratet for Byggkvalitet anbefaler EPD (miljødeklarasjon) som dokumentasjon av klimagassregnskap. Det er derfor forventet at alle materialer etter 1. juli må leveres med EPD som omfatter de påkrevde modulene (se figur ovenfor fra DiBKs veileder). Disse er A1-A3: produksjonsstadiet, A4: transport til byggeplass, B2: evt. vedlikehold og B4: evt. utskiftinger. Byggeplassaktivitet i modul A5 er begrenset til utslipp knyttet til produksjon og transport av materialer som blir til kapp og svinn. Hvis det ikke finnes spesifikk dokumentasjon, er det mulig å bruke generiske (gjennomsnittlige) klimagassverdier, men da skal disse verdiene gis et påslag på 25%.
EU kommisjonen har startet en prosess for revisjon av Byggevareforordningen. Samtidig har de også startet en prosess for å revidere det tekniske regelverket, kalt CPR Acquis. Det gjøres for å utarbeide nye tekniske spesifikasjoner. Her foreslås det bruk av EPD som metode for vurdering av Byggevareforordnings grunnleggende krav nr. 7: Bærekraftig bruk av naturressurser, ved at man erklærer ytelsen ved bruk av EN 15804+A2 og c-PCR standard (tilleggs produktkategori regler). Disse standardene gir regler for utarbeidelse av EPDer for byggevarer.
Miljødokumentasjon i form av EPD, for de som ikke har det, vil medføre en ekstrakostnad. Men det finnes i dag EPD-generatorer hvor man kan utstede både spesifikke og generiske EPDer for stålprodukter, til en rimelig pris. Der man derimot kan spare penger er å ikke godta årlige FPC-revisjoner hvis det ikke er grunnlag for det. Intervaller mellom inspeksjoner av produsentens FPC skal være i henhold til tabell B.3 i EN 1090-1 dersom ingen av disse situasjoner oppstår: nye eller endrede produksjonsanlegg eller utstyr, endring av sveisekoordinatorer eller nye sveisemetoder.
Det blir altså økte miljøkrav til byggevarer, men de strengeste miljøkravene har vi ennå ikke sett – de ligger lengre fram i tid. Når den tid kommer får vi håpe at det finnes nok tilgjengelig fossilfritt stål på markedet som kan dekke behovet. I tillegg vil ombrukt stål bli en nødvendig ressurs i framtiden for å dekke byggenæringens behov for miljøvennlige produkter.
Med dette ønsker jeg alle
en riktig god og bærekraftig sommer!
