Til grunn for utviklingen ligger designanalyser og vurdering av kraftledningers visuelle virkning i ulike urbane landskaper, og med varierende grad av tettbebyggelse, fra spredt bebyggelse og til de mest urbane områdene hvor en 420 kV ledning kan gå i Norge i dag.
I et tettbebygd område, vil en stor andel av betrakterne komme tett på mastene. Uansett hvilken utforming og konfigurasjon man velger for en 420 kV ledning, er det mange som vil bli berørt i et urbant miljø. Man må gå ut fra at ledningen både vil oppleves på lang avstand, og at blant annet boliger, skoler, fritidsanlegg og arbeidsplasser vil ligge innenfor ledningens nærvirkningssone. Designet må derfor tilpasses både til hva som sees på nært og på fjernt hold.
Vi har søkt å minske visuell virkning ved å skape et balansert uttrykk mellom hoved- og delformer, hvor masten oppleves som både stødig og slank. For å balansere asymmetrien har vi brukt to rør med ulike diameter som bærekonstruksjon, og skapt en balanse ved at senterpunktene for de to buene treffer høyden for midtpunktet mellom øverste og nederste travers.
For å minske den visuelle virkningen mest mulig i nærområdet, er det i designet av ”Straw” lagt vekt på at masten skal ha et lite teknisk uttrykk, med slake, rolige kurver og med detaljer som glir inn i helheten. De to rørene som sammen bærermasten, skaper en samlende form som visuelt trekker sammen heller enn å bre seg ut over omgivelsene. Det er lagt vekt på tekniske løsninger for innfestninger og overganger som bidrar til å gi masten en helhetlig form. Masten har ingen utstikkende deler innenfor normal synshøyde, ingen detaljer som leder blikket oppover mot de tekniske delene med liner og innfestninger.
Masten har et lite fotavtrykk med rørdiameter på kun 1,2 m. Overflaten er glatt og lys, og innbyr ikke til klatring eller annen nærkontakt. Formen på traversene er lett bøyd, med en visuell retning oppover som gir et inntrykk av at linene løftes opp og vekk fra betrakteren. For å dempe høydevirkningen, minsker rørdiameteren stegvis, noe som understrekes av skrå overganger som kan assosieres med en organisk, voksende form.
Sett på avstand, vil den avtrappende toppen hvor de to rørene møtes i et sentrert toppunkt, gi et samlende, rolig uttrykk som understreker den organiske formen, og minsker visuell virkning på avstand.
Linene løftes over normal synshøyde
For de som berøres innen nærvirkningssonen i et urbant landskap, vil en horisontal 420 kV konfigurasjon ta mer oppmerksomhet enn ”Straw”. En lavere, horisontal mast blir bredere, og kommer tettere på befolkningen, og vil dermed dominere visuelt i et større område. Fasene, med flere liner i samme høyde, vil fange mer oppmerksomhet innenfor normal synshøyde enn om linene løftes over normal synshøyde på ”Straw”.
Av ulike trekantoppheng, vil en asymmetrisk konfigurasjon som på ”Straw” gi den smaleste traseen. En slik konfigurasjon vil også holde magnetfeltet så lavt som mulig.
Videre utvikling
”Straw” er fortsatt i en utviklingsfase og flere utfordringer må løses, f. eks.:
➤ Masten er høy og slank og må derfor kontrolleres nøye for vindinduserte vibrasjoner. En mulig løsning er å installere dempere («tuned mass damper») i masten. Dette har tidligere blitt brukt i designmasten ved Lysebotn, et annet samarbeidsprosjekt mellom EFLA og Widenoja Design for Statnett
➤ Rør-i-rør forbindelsen mellom to forskjellige rørdimensjoner krever oppmerksomhet for å få til en jevn kraftflyt, og for å unngå unødige stresskonsentrasjoner.
➤ Posisjonene av endeskjøter må vurderes for å optimalisere produksjon, transport og montasje.
➤ Endeskjøtene må skjules for å ivareta det estetiske uttrykket.
➤ Lastene overføres til fundamentene hovedsakelig som moment. Godt fundamentdesign er essensielt for å holde kostnadene nede, hvor bruk av mikropeling vil bli vurdert som et tiltak.
➤ Klatresystemer for vedlikehold må integreres i formen dersom vedlikehold ikke kan baseres på bruk av kran.
Masten ”Straw” er designet på bakgrunn av en invitert konkurranse om å utvikle en ny mastetype for urbane strøk, utlyst av Statnett i 2016. I samarbeidet mellom EFLA rådgivende ingeniører, som også stod for alle beregninger, og Widenoja Design, ble det utviklet tre ulike konsepter, hvorav teamet vant både 1. og 2. plassen.
Mastetypen ”Straw” inngår som ett av to konsesjonssøkte alternativer i Statnetts prosjekt Hamang-Bærum-Smestad: www.statnett.no/vare-prosjekter/region-ost/nettplan-stor-oslo/hamang-barum-smestad/
Forfatter: Eva Widenoja, Widenoja Design AS
